Notenavn på denne siden er internasjonale bokstavnavn, og tallet er oktaven: C4 er ettstrøken C. B betyr H (naturlig B), og B♭ betyr B (flatt B).
Et transponerende instrument er et instrument der de skrevne tonene ikke samsvarer med den klingende tonehøyden. Fløyten er ikke et av dem. Les et skrevet C, og publikum hører klingende C – de to er det samme.
Instrumenter som leses i klingende tonehøyde kalles av og til «C-instrumenter», og de er de en pianist kan lese sammen med uten å regne om noe.
For et instrument i klingende tonehøyde er tabellen den minst interessante i korpset, og det er akkurat poenget – hver rad er den samme tonen to ganger:
| Klingende tonehøyde (klinger) | Fløyten leser |
|---|---|
| Klingende B♭ | B♭ |
| Klingende E♭ | E♭ |
| Klingende F | F |
| Klingende C | C |
| Klingende A♭ | A♭ |
| Klingende G | G |
| Klingende D | D |
Derfor er fløyten instrumentet en dirigent ber om å spille en stemmetone eller demonstrere en passasje: det det spiller, er det alle andre må treffe, uten noe å regne om.
Fløyten er et instrument i klingende tonehøyde, så det er ingenting å regne ut: et skrevet C er klingende C. Altfløyten i G og bassfløyten i C en oktav lavere er de transponerende medlemmene av familien, men den vanlige C-fløyten hver korpsspiller holder, er ikke en av dem.
Det vanlige skrevne omfanget for fløyten er B3 til C7, skrevet og klingende er det samme. Det er omfanget stemmer noteres i, og omfanget disse sidene og appen begge bruker.
Fløyten leses i klingende tonehøyde, noe som gjør det til referansen resten av korpset stemmer og transponerer mot. Den raskeste veien til flyt er å øve de tolv durskalaene i instrumentets egen skrevne tonehøyde og høre hver tone slik den faktisk klinger. Se siden for skalaøving på fløyten, eller les metoden bak å mestre alle tolv toneartene.
Fløyten er i C. Det er et instrument i klingende tonehøyde, så et skrevet C klinger som klingende C.
Nei. Skrevet og klingende tonehøyde er de samme, så ingen transposisjon trengs for å spille fra en stemme i klingende tonehøyde.
Et skrevet B♭ – den samme tonen dirigenten nevner, fordi fløyten leses i klingende tonehøyde.
Ja, så langt tonehøyden angår: pianomusikk er skrevet i klingende tonehøyde, og det er stemmen for fløyten også. Bare omfanget og nøkkelen må kontrolleres.
Det vanlige omfanget er B3 til C7, skrevet og klingende er det samme.
The Whole Horn spiller alle tolv durskalaene i fløytens egen tonehøyde, med grepet for hver tone.
Få appen → Den komplette transponeringstabellen