Notenavn på denne siden er internasjonale bokstavnavn, og tallet er oktaven: C4 er ettstrøken C. B betyr H (naturlig B), og B♭ betyr B (flatt B).
Begge stolpene viser skrevet tonehøyde, på én skala. Den nederste stolpen er det omfanget The Whole Horn regner som komfortabelt for elever – et omfang, ikke et gjerde.
Sopransaksofonen er skrevet i G-nøkkel, og omfanget du finner i en notert stemme går fra B♭3 til F♯6 – omtrent 2,7 oktaver. Dette er tallet orkestreringslærebøker oppgir, og det en komponist skriver innenfor. Det svarer på spørsmålet «hva kan jeg sette på notebladet for dette instrumentet».
Sopransaksofonen er et B♭-instrument: det klinger en stor sekund lavere. Hver tone i det skrevne omfanget flyttes med det samme intervallet, så det klingende omfanget er det skrevne omfanget forskjøvet som helhet – klingende A♭3 til E6. Ingenting er presset sammen eller strukket; et omfang transponeres nøyaktig slik en enkelttone gjør.
Dette er tallet som betyr noe når en komponist sjekker om en linje passer, eller en dirigent finner ut hvorfor sopransaksofonen ikke kan spille stemmen foran seg. Det skrevne omfanget svarer på «kan jeg lese dette»; det klingende omfanget svarer på «blir dette den tonehøyden jeg ønsket».
| Tone | Skrevet | Klinger |
|---|---|---|
| Laveste noterte tone | B♭3 | A♭3 |
| Høyeste noterte tone | F♯6 | E6 |
| Laveste tone som er komfortabel for elever | B♭3 | A♭3 |
| Høyeste tone som er komfortabel for elever | F♯6 | E6 |
På de fleste instrumenter er det noterte omfanget og omfanget en spiller i utvikling behersker, to forskjellige ting, og å late som noe annet er slik en stemme ender opp med å være uspillbar for seksjonen den ble skrevet for. Dette er et av unntakene, av en grunn som er særegen for instrumentet: på saksofonen er toppen av det noterte omfanget grensen til altissimo. Skrevet F♯6 er den siste tonen selve klaffene gir – alt over den lages med munnhulestilling og overtonegrep, ikke ved å legge til klaffer. Det finnes altså ikke noe sjikt av vanlige toner å skjære av øverst her: hele det klaffede omfanget er omfanget. The Whole Horn regner B♭3 til F♯6 som det skrevne omfanget for sopransaksofonen som er komfortabelt for elever, klingende A♭3 til E6.
Det er et omfang, ikke et gjerde. Det er der en spiller i utvikling er trygg nok til at tonen ikke er det vanskelige – ikke en grense instrumentet håndhever, og ikke en begrensning noen bør få høre at de har. Begge endene flytter seg utover med øving, i ulikt tempo, og de flytter seg av andre grunner øverst enn nederst. En elev som ikke når F♯6 i dag, er ikke utenfor omfanget; eleven er på vei dit.
Den høyeste tonen som vanligvis noteres for sopransaksofonen, er F♯6, som har klingende tonehøyde E6. Det er toppen av det noterte omfanget, som er en utgiverkonvensjon og ikke en måling: det er tonen over hvilken en komponist ikke lenger kan regne med at spilleren har den.
Sopranen deler familiens skrevne omfang, så det samme taket F♯6 og det samme altissimo-registeret over det gjelder. Det som endres på sopranen, er ikke hvor tonene stopper, men hvor utsatte de er: intonasjonen i det øvre registeret er langt mindre tilgivende enn på alten eller tenoren, og derfor gis instrumentet vanligvis til en erfaren spiller.
Det noterte omfanget – skrevet B♭3 til F♯6 – er tallet dette nettstedet allerede publiserer på transponeringstabellen for korps, og de to sidene leser det fra én og samme tabell, så de kan ikke være uenige. Det er det vanlige omfanget disse instrumentene undervises og noteres i.
Omfanget som er komfortabelt for elever – skrevet B♭3 til F♯6 – er The Whole Horns egen instrumenttabell, den samme som selve appen leser. Overskriften angir konvensjonen: lo/hi = WRITTEN MIDI, learner-comfortable. Det er et publisert internt tall med en uttalt filosofi, ikke et anslag skrevet for å fylle et avsnitt.
Det klingende omfanget utledes her fra det skrevne omfanget ved intervall, det er ikke lagret – en lagret kopi nummer to er en kopi som kan være uenig med den første.
Det vanlige skrevne omfanget for sopransaksofonen er B♭3 til F♯6, omtrent 2,7 oktaver. Disse skrevne tonene har klingende tonehøyde A♭3 til E6.
Den høyeste tonen som vanligvis noteres for sopransaksofonen, er F♯6, som har klingende tonehøyde E6. Det er toppen av omfanget stemmene noteres innenfor. Det er ikke en fysisk grense – se under for hva som flytter taket.
Den laveste tonen i det vanlige skrevne omfanget er B♭3, klingende A♭3. The Whole Horn regner B♭3 som den laveste skrevne tonen som er komfortabel for elever.
Det skrevne omfanget for sopransaksofonen som The Whole Horn regner som komfortabelt for elever, er B♭3 til F♯6, klingende A♭3 til E6. Det er der en spiller i utvikling er trygg – ikke et gjerde. Endene flytter seg utover med øving, og de gjør det i ulikt tempo for ulike spillere.
Nei. Sopransaksofonen i B♭ · klinger en stor sekund lavere, så det skrevne omfanget B♭3 til F♯6 har klingende tonehøyde A♭3 til E6.
Omtrent 2,7 oktaver i det vanlige skrevne omfanget, fra B♭3 til F♯6. The Whole Horn regner hele dette spennet som komfortabelt for elever.
The Whole Horn spiller alle tolv durskalaene i sopransaksofonens egen skrevne tonehøyde og G-nøkkel, så det du leser, er det du spiller.
Få appen → Omfanget til alle instrumenter