Notenavn på denne siden er internasjonale bokstavnavn, og tallet er oktaven: C4 er ettstrøken C. B betyr H (naturlig B), og B♭ betyr B (flatt B).
Et transponerende instrument er et instrument der de skrevne tonene ikke samsvarer med den klingende tonehøyden. Barytonsaksofonen er et av dem: det klinger en oktav og en stor sekst (tjueen halvtoner) lavere enn skrevet. Les et skrevet C, og publikum hører klingende E♭.
Derfor kalles det et E♭-instrument: et skrevet C gir tonehøyden E♭, tonearten instrumentet er bygget rundt.
Den mest nyttige versjonen av dette i en prøve er den motsatte retningen – dirigenten nevner en klingende tonehøyde, og du må vite hva du skal lese. Legg til en oktav og en stor sekst:
| Klingende tonehøyde (klinger) | Barytonsaksofonen leser |
|---|---|
| Klingende B♭ | G |
| Klingende E♭ | C |
| Klingende F | D |
| Klingende C | A |
| Klingende A♭ | F |
| Klingende G | E |
| Klingende D | B |
Mønsteret endrer seg aldri: barytonsaksofonen leser en oktav og en stor sekst over den klingende tonehøyden. Å ha denne tabellen i fingrene er en av de raskeste måtene å føle seg hjemme i et janitsjarorkester eller jazzensemble.
Barytonen er E♭-saksofonen en oktav under alten, så de to leser nøyaktig de samme skrevne tonene, og barytonen klinger bare en oktav lavere. Det er hele poenget med Adolphe Saxs konstruksjon: ett grepssystem over fire størrelser, der transposisjonen gjør jobben i stedet for spilleren.
Det vanlige skrevne omfanget for barytonsaksofonen er B♭3 til F♯6 – klingende en oktav og en stor sekst lavere. Det er omfanget stemmer noteres i, og omfanget disse sidene og appen begge bruker.
Fordi barytonsaksofonen transponerer, har hver skala du øver, et skrevet navn og et klingende navn. Den raskeste veien til flyt er å øve de tolv durskalaene i instrumentets egen skrevne tonehøyde og høre hver tone slik den faktisk klinger. Se siden for skalaøving på barytonsaksofonen, eller les metoden bak å mestre alle tolv toneartene.
Barytonsaksofonen er stemt i E♭. Et skrevet C klinger som klingende E♭, en oktav og en stor sekst lavere enn skrevet.
Den klinger en oktav og en stor sekst – tjueen halvtoner – lavere enn skrevet. For å sette en melodi i klingende tonehøyde på barytonsaksofonen skriver du den en oktav og en stor sekst høyere enn den klinger.
Et skrevet G. Klingende B♭ er en oktav og en stor sekst under skrevet G, så den tonen klinger som klingende B♭.
Ja. Skrevet og klingende tonehøyde er forskjellige: barytonsaksofonen klinger en oktav og en stor sekst lavere enn tonen på notebladet.
Det vanlige skrevne omfanget er B♭3 til F♯6. Det er det som står på notebladet; de klingende tonehøydene er en oktav og en stor sekst lavere.
The Whole Horn spiller alle tolv durskalaene i barytonsaksofonens skrevne tonehøyde, så du hører klingende tonehøyde mens du leser barytonsaksofon.
Få appen → Den komplette transponeringstabellen