Notenavn på denne siden er internasjonale bokstavnavn, og tallet er oktaven: C4 er ettstrøken C. B betyr H (naturlig B), og B♭ betyr B (flatt B).
Et transponerende instrument er et instrument der de skrevne tonene ikke samsvarer med den klingende tonehøyden. Tenorsaksofonen er et av dem: det klinger en stor none (fjorten halvtoner – en oktav pluss en heltone) lavere enn skrevet. Les et skrevet C, og publikum hører klingende B♭.
Derfor kalles det et B♭-instrument: et skrevet C gir tonehøyden B♭, tonearten instrumentet er bygget rundt.
Den mest nyttige versjonen av dette i en prøve er den motsatte retningen – dirigenten nevner en klingende tonehøyde, og du må vite hva du skal lese. Legg til en stor none:
| Klingende tonehøyde (klinger) | Tenorsaksofonen leser |
|---|---|
| Klingende B♭ | C |
| Klingende E♭ | F |
| Klingende F | G |
| Klingende C | D |
| Klingende A♭ | B♭ |
| Klingende G | A |
| Klingende D | E |
Mønsteret endrer seg aldri: tenorsaksofonen leser en stor none over den klingende tonehøyden. Å ha denne tabellen i fingrene er en av de raskeste måtene å føle seg hjemme i et janitsjarorkester eller jazzensemble.
Adolphe Sax bygde hele saksofonfamilien på ett grepssystem, så det samme grepet gir ulik tonehøyde på hver størrelse og musikken skrives transponert. Sopranen og tenoren er B♭-saksofonene; alten og barytonen er E♭-saksofonene. Tenoren og sopranen leser derfor de samme skrevne tonene – tenoren klinger bare en oktav lavere.
Det vanlige skrevne omfanget for tenorsaksofonen er B♭3 til F♯6 – klingende en stor none lavere. Det er omfanget stemmer noteres i, og omfanget disse sidene og appen begge bruker.
Fordi tenorsaksofonen transponerer, har hver skala du øver, et skrevet navn og et klingende navn. Den raskeste veien til flyt er å øve de tolv durskalaene i instrumentets egen skrevne tonehøyde og høre hver tone slik den faktisk klinger. Se siden for skalaøving på tenorsaksofonen, eller les metoden bak å mestre alle tolv toneartene.
Tenorsaksofonen er stemt i B♭. Et skrevet C klinger som klingende B♭, en stor none lavere enn skrevet.
Den klinger en stor none – fjorten halvtoner – en oktav pluss en heltone – lavere enn skrevet. For å sette en melodi i klingende tonehøyde på tenorsaksofonen skriver du den en stor none høyere enn den klinger.
Et skrevet C. Klingende B♭ er en stor none under skrevet C, så den tonen klinger som klingende B♭.
Ja. Skrevet og klingende tonehøyde er forskjellige: tenorsaksofonen klinger en stor none lavere enn tonen på notebladet.
Det vanlige skrevne omfanget er B♭3 til F♯6. Det er det som står på notebladet; de klingende tonehøydene er en stor none lavere.
The Whole Horn spiller alle tolv durskalaene i tenorsaksofonens skrevne tonehøyde, så du hører klingende tonehøyde mens du leser tenorsaksofon.
Få appen → Den komplette transponeringstabellen