Notenavn på denne siden er internasjonale bokstavnavn, og tallet er oktaven: C4 er ettstrøken C. B betyr H (naturlig B), og B♭ betyr B (flatt B).
Et transponerende instrument er et instrument der de skrevne tonene ikke samsvarer med den klingende tonehøyden. Altsaksofonen er et av de vanligste. Regelen for alten er enkel og fast: den klinger en stor sekst (ni halvtoner) lavere enn skrevet. Les et skrevet C, og publikum hører klingende E♭. Les et skrevet A, og de hører klingende C.
Derfor kalles instrumentet et «E♭-instrument»: et skrevet C gir tonehøyden E♭, tonearten instrumentet er bygget rundt.
Den mest nyttige versjonen av dette i en prøve er den motsatte retningen – korpsdirigenten nevner en klingende tonehøyde, og du må vite hva du skal lese. Legg til en stor sekst:
| Klingende tonehøyde (klinger) | Altsaksofonen leser |
|---|---|
| Klingende B♭ | G |
| Klingende E♭ | C |
| Klingende F | D |
| Klingende C | A |
| Klingende A♭ | F |
| Klingende G | E |
| Klingende D | B |
Mønsteret endrer seg aldri: alten leser en stor sekst over den klingende tonehøyden. Å ha denne tabellen i fingrene er en av de raskeste måtene å føle seg hjemme i et janitsjarorkester eller jazzensemble.
Adolphe Sax konstruerte hele saksofonfamilien – sopran, alt, tenor, baryton – slik at den deler ett grepssystem. Fordi hvert instrument har ulik størrelse, gir det samme grepet ulik tonehøyde på hvert. Å skrive musikken transponert lar en spiller bytte mellom størrelser uten å lære ett eneste grep på nytt. Alten og barytonen er stemt i E♭; sopranen og tenoren er i B♭. Alten og barytonen leser derfor de samme skrevne tonene – barytonen klinger bare en oktav lavere.
Fordi alten transponerer, har hver skala du øver, et skrevet navn og et klingende navn. Den raskeste veien til flyt er å øve de tolv durskalaene i instrumentets egen skrevne tonehøyde og høre hver tone slik den faktisk klinger. Se hele grepstabellen for altsaksofonen – hver tone med skrevet og klingende tonehøyde – eller les metoden bak å mestre alle tolv toneartene.
Altsaksofonen er stemt i E♭. Et skrevet C klinger som klingende E♭, en stor sekst lavere enn skrevet.
Det klinger en stor sekst – ni halvtoner – lavere enn skrevet. For å sette en melodi i klingende tonehøyde på alten skriver du den en stor sekst høyere enn den klinger.
Et skrevet G. Klingende B♭ er en stor sekst under skrevet G, så å spille G på alten gir klingende B♭.
Nei. Tenoren er stemt i B♭ og klinger en stor none lavere enn skrevet. Alten og barytonen er E♭-saksofonene; sopranen og tenoren er B♭-saksofonene.
Slik at hele familien kan dele ett grepssystem. Fordi hver størrelse gir en ulik tonehøyde for det samme grepet, skrives musikken transponert – og en spiller kan bytte instrument uten å lære grepene på nytt.
The Whole Horn spiller alle tolv durskalaene transponert til altens skrevne tonehøyde – så du hører klingende tonehøyde mens du leser alt.
Få appen → Grepstabell for alt