Notenavn på denne siden er internasjonale bokstavnavn, og tallet er oktaven: C4 er ettstrøken C. B betyr H (naturlig B), og B♭ betyr B (flatt B).
Et transponerende instrument er et instrument der de skrevne tonene ikke samsvarer med den klingende tonehøyden. Valthornet er et av dem: det klinger en ren kvint (sju halvtoner) lavere enn skrevet. Les et skrevet C, og publikum hører klingende F.
Derfor kalles det et F-instrument: et skrevet C gir tonehøyden F, tonearten instrumentet er bygget rundt.
Den mest nyttige versjonen av dette i en prøve er den motsatte retningen – dirigenten nevner en klingende tonehøyde, og du må vite hva du skal lese. Legg til en ren kvint:
| Klingende tonehøyde (klinger) | Valthornet leser |
|---|---|
| Klingende B♭ | F |
| Klingende E♭ | B♭ |
| Klingende F | C |
| Klingende C | G |
| Klingende A♭ | E♭ |
| Klingende G | D |
| Klingende D | A |
Mønsteret endrer seg aldri: valthornet leser en ren kvint over den klingende tonehøyden. Å ha denne tabellen i fingrene er en av de raskeste måtene å føle seg hjemme i et janitsjarorkester eller jazzensemble.
Moderne valthornstemmer skrives i F, og det er det en spiller forventer å finne på notestativet, enten instrumentet er et enkelt F-horn, et enkelt B♭-horn eller det doble valthornet som har begge. Eldre orkesterstemmer skrives i den tonearten stykket står i – horn i E, i D, i basso F – og derfor leser valthornister transposisjoner prima vista oftere enn noen andre i ensemblet.
Det vanlige skrevne omfanget for valthornet er F♯2 til C6 – klingende en ren kvint lavere. Det er omfanget stemmer noteres i, og omfanget disse sidene og appen begge bruker.
Fordi valthornet transponerer, har hver skala du øver, et skrevet navn og et klingende navn. Den raskeste veien til flyt er å øve de tolv durskalaene i instrumentets egen skrevne tonehøyde og høre hver tone slik den faktisk klinger. Se hele grepstabellen for valthornet – hver tone med skrevet og klingende tonehøyde – eller les metoden bak å mestre alle tolv toneartene.
Valthornet er stemt i F. Et skrevet C klinger som klingende F, en ren kvint lavere enn skrevet.
Den klinger en ren kvint – sju halvtoner – lavere enn skrevet. For å sette en melodi i klingende tonehøyde på valthornet skriver du den en ren kvint høyere enn den klinger.
Et skrevet F. Klingende B♭ er en ren kvint under skrevet F, så den tonen klinger som klingende B♭.
Ja. Skrevet og klingende tonehøyde er forskjellige: valthornet klinger en ren kvint lavere enn tonen på notebladet.
Det vanlige skrevne omfanget er F♯2 til C6. Det er det som står på notebladet; de klingende tonehøydene er en ren kvint lavere.
The Whole Horn spiller alle tolv durskalaene i valthornets skrevne tonehøyde, så du hører klingende tonehøyde mens du leser valthorn.
Få appen → Den komplette transponeringstabellen