Notenavn på denne siden er internasjonale bokstavnavn, og tallet er oktaven: C4 er ettstrøken C. B betyr H (naturlig B), og B♭ betyr B (flatt B).
Begge stolpene viser skrevet tonehøyde, på én skala. Den øverste stolpen toner ut i stedet for å ende: bunnen av dette instrumentet er eksakt, toppen er ikke fastlagt i det hele tatt.
Celloen er skrevet i F-nøkkel. Omfanget har en eksakt bunn og en åpen topp: den laveste tonen er C2, som er den laveste åpne strengen og derfor en egenskap ved stemmingen, ikke ved spilleren. Over den fortsetter omfanget bare – det finnes ingen tone der instrumentet stopper.
Det er derfor omfangstall for strykeinstrumenter er så ofte uenige. To kilder som oppgir ulike topper, motsier som regel ikke hverandre; de beskriver orkesterskrivemåte og solistisk skrivemåte, som virkelig er forskjellige.
Celloen leses i klingende tonehøyde, så det skrevne og det klingende omfanget er de samme tonene: C2 og oppover uansett. Det er ingenting å regne om.
Det er verdt å si rett ut, fordi det er spørsmålet folk faktisk stiller. På et transponerende instrument er de to omfangene forskjellige, og begge blir sitert, og derfor avviker omfangstall fra ulike steder så ofte med et helt intervall. Her kan de ikke det.
| Tone | Skrevet | Klinger |
|---|---|---|
| Laveste noterte tone | C2 | C2 |
| Laveste tone som er komfortabel for elever | C2 | C2 |
| Høyeste tone som er komfortabel for elever | E4 | E4 |
Uten en fast topp finnes det ikke noe notert spenn å måle en spiller mot, så det nyttige tallet er det andre: hvor en spiller i utvikling faktisk er trygg. The Whole Horn regner C2 til E4 som det skrevne omfanget for celloen som er komfortabelt for elever.
Det er et omfang, ikke et gjerde. Det er der en spiller i utvikling er trygg nok til at tonen ikke er det vanskelige – ikke en grense instrumentet håndhever, og ikke en begrensning noen bør få høre at de har. Begge endene flytter seg utover med øving, i ulikt tempo, og de flytter seg av andre grunner øverst enn nederst. En elev som ikke når E4 i dag, er ikke utenfor omfanget; eleven er på vei dit.
Det finnes ingen enkelt høyeste tone å oppgi. Denne siden oppgir den eksakte bunnen og lar være å oppgi en topp, fordi toppen ikke er en egenskap ved celloen – den er en egenskap ved passasjen og spilleren.
Det øvre registeret på celloen nås i tommeposisjon, der tommelen stopper strengen og hånden flytter seg forbi halsen. Det finnes ingen fast topp: solistisk skrivemåte går mye høyere enn orkesterskrivemåte for gruppen, og flageoletter utvider den ytterligere. Bunnen er eksakt – den åpne C-strengen, en oktav under bratsjens.
Den laveste tonen – C2 – kommer fra celloens egen stemming: de fire strengene er stemt i kvinter til C2, G2, D3 og A3 – nøyaktig en oktav under bratsjen – så den laveste tilgjengelige tonen er den åpne C-strengen.
Ingen høyeste tone oppgis her. En streng som spilles med bue har ingen øvre grense, og tallene ulike orkestreringskilder oppgir for toppen, er uenige fordi de beskriver ulike ting – orkesterskrivemåte for gruppen, solistisk skrivemåte eller den fysiske grensen på gripebrettet. I stedet for å velge ett og presentere det som omfanget, oppgir denne siden den eksakte bunnen og sier rett ut at toppen ikke er fastlagt.
Omfanget som er komfortabelt for elever – skrevet C2 til E4 – er The Whole Horns egen instrumenttabell, den samme som selve appen leser. Overskriften angir konvensjonen: lo/hi = WRITTEN MIDI, learner-comfortable.
Skrevet og klingende er det samme på celloen, som leses i klingende tonehøyde, så det er ingenting å utlede.
Den laveste tonen til celloen er C2, fastlagt nøyaktig av stemmingen – det er den laveste åpne strengen. Det finnes ingen fast høyeste tone, fordi en streng som spilles med bue ikke har noen øvre grense. The Whole Horn regner C2 til E4 skrevet som omfanget som er komfortabelt for elever.
Det finnes ingen enkelt høyeste tone for celloen. Det er en streng som spilles med bue: toppen avhenger av hvor langt opp på gripebrettet spilleren går, og flageoletter utvider den ytterligere, så publiserte tall er uenige. Denne siden oppgir ikke et tak den ikke kan belegge. The Whole Horn regner E4 som den høyeste skrevne tonen som er komfortabel for elever.
Den laveste tonen er C2, og i motsetning til toppen er den eksakt: det er den laveste åpne strengen, så den eneste måten å komme under den på, er å stemme om strengen.
Det skrevne omfanget for celloen som The Whole Horn regner som komfortabelt for elever, er C2 til E4. Det er der en spiller i utvikling er trygg – ikke et gjerde. Endene flytter seg utover med øving, og de gjør det i ulikt tempo for ulike spillere.
Ja. Celloen leses i klingende tonehøyde, så skrevet og klingende er de samme tonene.
Det finnes ikke noe fast svar, fordi celloen ikke har noen fast øverste tone. Fra den laveste tonen, C2, går omfanget så høyt som spilleren tar det. Spennet som er komfortabelt for elever i The Whole Horn, er C2 til E4.
The Whole Horn spiller alle tolv durskalaene i celloens egen skrevne tonehøyde og F-nøkkel, så det du leser, er det du spiller.
Få appen → Omfanget til alle instrumenter